1917-1934 – Idretten organiserer seg
Forløperen til Nøtterøy Idrettsforening ble stiftet 19. mars 1917. Navnet var «Nøterø Skiklubb».
En av stifterne, Rolf Jespersen, har skrevet (i 50-årsberetningen til Nøtterøy Idrettsforening): «Om sommeraftenene sparket vi gutter fotball på en slette bak uthusene til «Nøtterø gård», og om vinteren drev vi skihopping i Lunnekollen». Etter å ha satt opp hoppbakke i 1915, ble «skiklubben» dannet 1917.
I 1919 ble sommeridrett inkludert i virksomheten, og navnet endret til «Nøterø Sportsklub». Det ble igangsatt arbeid med å skaffe et velegnet sted for fotball. I 1925 ble navnet igjen endret, nå til «Nøterø Idrets- og ungdomslag», etter sammenslåing av Nøterø Sportsklubb og Nøterø Dameklubb..
Foto av Nøterø Idrets og Ungdomslags fotballag 1932

I 1934 fikk laget egen fotballgruppe, med Henrik Danielsen som formann.

1934-1945 – «Jeja Gundersen» og tivoli på Tinghaug
Av protokollene framgår det at fotballgruppa fra oppstarten i 1934 arbeidet godt og fikk god omtale.
Det var i 1934 en annen klasseinndeling enn nå. I Vestfold ble det spilt i A-, B- og C-klasse, med reservelagsserier, og i den øverste klassen var det bare få utvalgte lag som fikk spille. Klubber som Ørn, Falk, Fram, Tønsberg Kameratene og Tønsberg Turn var de ledende klubbene den gangen. Det var ikke så lett å spille seg oppover i systemet.

Nøtterøy begynte i C-klassen. Konkurransen var hard, men laget hevdet seg bra. I 1936 gikk klubben opp i B-klassen etter å ha blitt kretsens beste C-klubb. Fremgangen skyldtes i stor grad at laget dette året hadde den tidligere landslagslegenden og utenlandsproffen Einar «Jeja» Gundersen som trener.

Idretten og ungdomslaget skilte lag i 1937, og Nøtterø Idrettslag ble opprettet.

Spillere som gikk igjen i Nøtterøylagene på denne tiden var Henrik Danielsen, brødrene Harald og Kåre Pedersen, brødrene Arnt og Erling Pedersen, Torgeir Andersen, Anton Tollefsen, Eivind Andersen, Asbjørn Fossaas, Eivind Madsen, Karsten Gjermundsen, Karly Larsen, Knut Brændshøy og Asbjørn Andersen. Spesielt bør nevnes Asbjørn Røse, som siden spilte på Lyns A-lag, Milton Nystrøm som sto i mål på kretslaget, og Bjarne Myhrvold som hadde bakgrunn fra Tønsberg Turn og hadde vært reserve på B-landslaget.

Det var banen bak Tinghaug (på Borgheim) som ble benyttet den gang. Førsteklasses var den ikke, men hørte likevel til de bedre i distriktet. Banen ble utbedret med fyllmasse og koksgrus, utført på dugnad. Banene på den tiden var sjelden gode, og få av dem ville i vår tid blitt godkjent til obligatoriske kamper.
Det var et veldig fremskritt da Tinghaugbanen fikk garderobe, få klubber hadde noe tilsvarende.

Nøtterø Idrettlags offisielle drakter var brune trøyer og hvite bukser. Siden fikk man en litt spesiell rød-gul farge, og et år var det sorte trøyer og røde bukser. De grønne draktene som benyttes i dag, minner mest om de draktene som ble brukt i Nesbryggen Idrettsforening.
Nøtterø Idrettslags klubbemblem var sort og hvitt og inneholdt navnet Nøtterø Idrettslag.

Nesbryggen Idrettsforening var tilsluttet fotballforbundet og friidrettsforbundet, og kamper og arrangementer ble holdt på Fjærholmsletta (nå Fjærholmen Camping). Førstelaget var ikke så godt, men et guttelag nådde finalen om kretsmesterskapet, hvor det ble tap 4-1.
Foto av Nesbryggen guttelag 1937

Nesbryggen Idrettsforening hadde behov for en idrettsplass, og kjøpte ca. 5 mål jord av gårdbruker Halvdan Aasebø, Nes, på meget gode betingelser. En skulle bare betale renter av kjøpesummen inntil plassen var ferdig. Dette var begynnelsen på utviklingen av det området vi i dag kjenner som Nesskogen Idrettspark – NIFs nåværende anlegg.
Det var en stor, trøstesløs oppgave foreningen påtok seg. Det første som måtte gjøres var å grave en grøft rundt banen for å få vannet ut. Så var det å felle trær, bryte stein, få av torv, lage en kjørbar vei til plassen, planere etc.
Det ble kjørt bort hundrevis av hestelass og billass med stein og jord, alt utført av medlemmene. Det første garderobehuset fikk en materialer til av Kasper Zeiner, som hadde to gutter som var meget gode idrettsutøvere (Finn og Ulf).

I 1939 ble Nøtterø Idrettslag slått sammen med Nesbryggen Idrettsforening, og navnet ble Nøtterøy Idrettsforening.
Etter sammenslutningen brukte man vekselsvis Tinghaugbanen og Nesbryggenbanen til trening og kamper